Nytt på CD/Plateanmeldelser
Husk at enhver plateanmeldelse er subjektiv. Dette er min oppfatning av plata, andre kan oppfatte den helt anderledes.
Så mitt råd er: "Lytt først og kjøp etterpå".
Du vil sikkert finne flest firere, femmere og seksere her hos meg da jeg jo først og fremst skriver litt om plater jeg selv har kjøpt og liker. Så noen enere og toere med nedrakking av plater og artister vil du nok ikke finne her. Det får andre musikkanmeldere ta seg av.
* Huff, nei. ** Tja.. *** Brukbar. **** Bra. ***** Veldig bra. ****** Ekstrem.
Alle platene er anmeldt av Kyrre Rosenvinge hvis ikke annet er angitt.
OG PLATENE KJØPER DU AV KETIL HOS INNOVA I GÅGATA I LILLEHAMMER OG AV BODIL HOS "BARE JAZZ AS" I GRENSEN 8 I OSLO.
INNOVA MUSIKK
Gå til Bare Jazz AS Storgata 64/Midt i Gågata
Ponca Jazz Records 2010
Svein Olav Herstad: "Free The Nightingale" *****
En for meg forholdvis ukjent norsk jazzpianist, Svein Olav Herstad, har i disse dager gitt ut en vakker soloplate.
Tittelen "Free The Nighingale" indikerer vel at slik som nattergalen synger sin vakre sang alene så spiller Svein Olav denne gangen alene og ikke med sin sedvanlige trio. Han har plukket fram noen kjente jazzlåter og lagt til et par selvkomponerte og sammen har dette blitt en vakker og lavmælt pianojazzplate for late sommerkvelder. Personlig har jeg aldri vært så glad i solopianoplater, men når det lages så fint som dette kan man nesten ikke unngå å like musikken.
Personlig vil jeg utpeke tre topplåter på plata og det er Suessdorf og Blacburns nydelige melodi "Moonlight In Vermont", Dizzy Gillespies "Con Alma" og den amerikanske tradlåta "Old Country".
Plata er utgitt på Hilde Heftes plateselskap Ponca Jazz Records og innspilt i Jan Erik Kongshaugs Rainbow Studio og da vet vi at lyden er i de aller beste hender.
Terje Gewelt: "Azure". ******
Resonant Music 2010.
Sommerlett nydelse.
Så er Terje Gewelts nye plate "Azure" i platehyllene og med den kom sommeren - både værmessig og musikalsk. Og sommerens tredje sekser fra Jazz fra Skoletorget.
Sammen med den svenske gitaristen Staffan William-Olsson og den norske accordionisten Alfred Janson har Larvik-bassisten Terje Gewelt laget et sommerlett og meget vakkert album bestående av en bukett vakre melodier i forskjellige sjangere fra Geir Tveitts "Du Skal Ikkje Sova Bort Sumarnatta" via den amerikanske standardlåta "Old Folks" til John Surmans Bossanova-inspirerte "Canto Mai". En annen nydelig låt er Terje Gewelts litt franskinspirerte melodi "Esther`s Waltz" hvor særlig Alfred Janson briljerer på sitt trekkspill. Låta er forøvrig en vakker hyllest til Terjes mor. For meg ble imidlertid platas to høydepunkter åpningslåta, Terje Gewelts egen "Looking Back" og siste låta på plata Horace Silvers utrolig vakre ballade "Peace". Den dro plata opp til terningkast seks.
På tre spor medvirker også Norges vokaldronning Karin Krog. Fjellstø som alltid og aller best i Robinson og Hills nydelige standardlåt "Old Folks".
Staffan William-Olssons akustiske gitarspill sammen med Terje Gewelts mesterlige bassganger mikset med Alfred Jansons lekre og velplaserte accordion-spill gir oss desidert en av årets aller beste jazzplater i den lette sjangeren.
Jeg må legge til at de gutta som har stellt med lyden har gjort en fabelaktig jobb, varmt og krystallklart.
Ved siden av "Oslo" som han for kort tid siden gjorde sammen med den italienske pianisten Enrico Pieranunzi er nok dette Terjes beste plate til nå. Grattis og god sommer.
Keith Jarrett/Charlie Haden:
"Jasmine" ECM 2010. ******
Ingen over, ingen ved siden.
Det er 12 år siden Keith Jarrets siste studioalbum og det er 34 år siden han sist gjorde en plate med Charlie Haden. I mellomtiden har disse to melodienes mestere laget dusinvis av plater i de små jazzformater. Jeg nevner bare alle trioplatene med Keith Jarrett, Gary Peacock og Jack DeJohnette, hans solo-CD fra fra 1999, "The Melody At Night With You", Charlie Hadens fantastiske plate "Night And The City" med pianisten Kenny Barron i 1996 og Charlie Hadens duoplater med gitaristene Pat Metheny og Antonio Forcione.
Og her er altså "Jasmine" med Jarett og Haden. Platenavnet forteller meg med en gang at dette er spesiellt og dette er vakkert. Plata åpner strålende med den nydelige balladen "For All We Know" og fortsetter med like vakre "Where Can I Go Without You" av Peggy Lee. Så følger den ene perlen etter den andre som "Goodbye" og "Don`t Ever Leave Me" og midt i plata en fabelaktig versjon av den som ofte er kalt melodienes melodi, "Body And Soul".
Dette er moden musikk, det er musikk om kjærlighet - kjærlighet til hverandres kvaliteter, til musikken og til melodiene og ikke minst til det vakre her i verden.
Hadens litt spesielle og "butte" bass-spill forsterker Jarrets fenomenale melodilinjer, det er ikke noe revolusjonerende nytt i dette, men en fortelling og understreking av hvor vakker musikk kan være.
Så er det en jazzplate du skal kjøpe i året 2010 så er det mesterverket "Jasmine" med Keith Jarrett og Charlie Haden.
Sinne Eeg: "Don`t Be So Blue" ***** Red Dot Music 2010
Sinne Eeg slo igjennom med plata "Waiting For Dawn" i 2007 og for den fikk hun Danish Music Award for beste danske jazzplate det året. Nå følger hun opp suksessen med "Don`t Be So Blue", et jazzvokalalbum hentet ned fra øverste hylle.
Sammen med noen av Danmarks beste jazzmusikere er "Don`t Be So Blue" en ytterst hørbar plate og kanskje er ikke DMA så langt unna denne gangen heller.
Åpningslåta/tittellåta - skrevet av Sinne selv - er noe av det vakreste jeg har hørt av vokaljazz på lenge. Utenom en hel del fine selvskrevne låter framfører hun Gordon Jenkins`"Goodbye" helt fortreffelig, en jazzversjon av "The Sound Of Music" skaper også begeistring hos meg, for ikke å snakke om en råsterk versjon av "My Favourite Things", også fra nevnte musical.
Jeg kjenner ikke noe spesiellt til pianisten, Jacob Christoffersen og bassisten, Morten Toftgård Ramsbøl, men begge imponerer, særlig pianisten. Og Morten Lund bak trommene er som alltid støheten selv.
Såvidt jeg forstår skal denne dama holde en konsert under Oslo Jazzfestival til høsten og jeg tror bestemt at undertegnede er å finne der.
Liv Stoveland: "Close Your Eye
***** Ponca Jazz Records 2009.
Det dukker stadig opp nye, norske syngedamer i skiktet jazz/pop. En av de mere jazzorienterte i den siste tiden er Lillesandjenta Liv Stoveland som for kort tid siden slapp plata "Close Your Eyes".
Plata beveger seg stort sett innenfor jazzens standardrepertoir med låter som "Close Your Eyes", "Angel Eyes" og "Come Rain Or Come Shine", men det dukker også opp noen mere sjeldne spilte låter som Jon Hendrics` og Miles Davis` "Four" og Joe Hendersons "Recordame", to av platas beste spor hvor Liv viser en modenhet og innlevelse i det valgte materialet som hun kan være stolt av.
Jeg ble litt skuffet da jeg satte på plata første gangen for den raske åpningsversjonen av tittellåta kunne jeg vært foruten, men stor var forbauselsen da samme låta dukket opp igjen som platas siste spor i en meget elegant balladeversjon. Godt støttet av bassisten Ole Kristian Kvamme gjør hun en versjon av denne fine låta som gikk rett hjem hos meg. En annen meget fin låt er er "Daydreaming" av Dory Langdon og Andrè Previn hvor en annen kjent sørlending, Øyvind Stømer, spiller glitrende tenorsaksofon.
Liv har god bakgrunn fra Agder Musikk-konservatorium og Norges Musikkhøgskole og sammen med jazzvenner fra det blide Sørland gjør hun en plate hun kan være stolt av. Denne jenta får vi høre mer ifra, garantert.
Flight: "Dec. 17" ******
Ponca Records 2010
Krem fra nord!
Og her er det ikke snakk om noe billig kaffefløte, men kremfløte av ypperste kvalitet.
Noen ganger kommer det en plate fra norske musikere som virkelig får deg til å åpne øynene og råspisse ørene. Denne kvartettens nye tilskudd til norsk jazz er hentet ned fra absolutt øverste hylle. Her møtes fire av nordnorsk jazz` mest meriterte jazzmusikere, gitaristen Hallgeir Pedersen, pianisten Ivar Antonsen - tilbake i Norge etter nesten 20 år i USA`s jazzmiljø, bassist Bjørn Alterhaug og den glitrende trommeslageren Roger Johansen i en session som overgår det meste.
Plata raser avgårde med Ivar Antonsens låt "Straight Ahead" og roer seg så ned med Bjørn Alterhaugs nydelige uptempo-ballade "Bird Lovers". Så raser farten opp igjen i "Theme For Thorgeir/Flight", der sistnevnte jo er Thorgeir Stubøs legendariske melodi. Det er flott at en av norsk jazz`store gitarister, Thorgeir Stubø, blir minnet på denne måten. Han forlot oss jo desverre så alt for tidlig. Så kommer to låter som ikke er skrevet av bandmedlemmene, John Coltranes "Moments Notice" og platas høydepunkt for meg, Django Reinhards vidunderlige ballade "Anouman". Med nydelig spill av Hallgeir, Ivar og Bjørn og med et sobert trommekomp av Roger hever plata seg til en soleklar sekser hos meg.
Hallgeir Pedersens melodi "Rosengren" er et nytt høydepunkt. Kanskje det er en hyllest til Bernt Rosengren, ikke vet jeg - men flott er det iallfall. Jeg har - ved et par andre anledninger - blitt vakkert overrasket av noen ballader som Roger Johansen har skrevet og på denne plata kommer en til, den usigelig vakre "Song For A Good Guy".
Alt i alt er dette en strålende jazzproduksjon i grenselandet mellom det "moderne" og det lett forståelige med fire klassemusikere fra det høye nord. Denne plata vil vokse ved hver gjennomspilling og vil nok ofte ligge på platetallerkenen min utover våren og sommeren.
Tar dere med en tenorsax og en trumpet neste gang må terningen bygges om. Takk for en glitrende jazztime.
Georg Reiss Kvartett: "For All We Know" *****
MJB Records 2010.
George Reiss er en meget allsidig musiker som jeg kjenner beste fra glitrende Magnolia Jazzband hvor han har spillt i en årrekke. For kort tid siden ga han ut "For All We Know" i eget navn og det har blitt en usedvanlig leken og vakker plateproduksjon.
Sammen med gode medspillere som pianisten Håkon Gjesvik, bassisten Audun Ellingsen og trommeslageren Torstein Ellingsen gir han oss en plate hvor du møter flere musikkformer, men som alle forenes i jazzens vakre budskap.
Klarinett er ikke dagligdags i dagens jazzbilde og for en som er vokst opp med Benny Goodman, Buddy DeFranco og Woody Herman var det ekstra hyggelig at dette flotte instrumentet igjen fikk dominere en jazzplate.
Melodivalget er suverent fra Olle Adolphsons vakre "Trubbel" via tidenes melodi "Body And Soul" til det nydelige tittelsporet "For All We Know" av Fred Coots.
Georg sier det så fint selv: "Vi håper at vår musikk skal få akkompagnere dine gode stunder. Intet mer, intet mindre". Og det gjør denne plata virkelig.
"Den Blåaste Natt" *****
ta:lik Records 2009/Norsk Kulturråd.
Ingen enkel plate å anmelde dette for en ihuga jazzmann som meg. Men det er en del bærende elementer i denne plata som hever den over gjennomsnittet av denne type musikk som er en slags sammenblanding av jazz, viser og folkemusikk. Tekstene er en meget viktig ingrediens i plata, tekster av Edvard Hoem, Edith Sødergran og Dan Andersson. Og ikke minst Hoems datter - Ine - som med sin klokkeklare og ujålete stemme hever plata godt over gjennomsnittet, særlig i låtene "Mias Voggesang" og "Vaknatt".
I tillegg har Lillehammerbassisten Jo Skaansar samlet en gjeng med dyktige musikere til dette prosjektet. Espen Berg og Andreas Håkestad har jo spilt sammen med Jo i en årrekke nå og dette er musikere vi vil høre mye fra innen jazzen i framtida. Spesiellt vil jeg framheve pianisten Espen Berg som gjør en glitrende innsats på denne plata. Og på et par spor dukker den strålende trumpetisten Hayden Powell også opp. På enkelte spor legger en nydelig strykekvartett bestående av Nils Thore Røseth, Marius Røe Nåvik, Cecilie Wilder og Sigrun Eng, et sobert "stryketeppe" bak de andre musikerene. Og som en rød tråd gjennom hele plata finner vi Jo`s kontrabass. Og sann mine ord, her har Norge enda en gang fostret en stor bassist som vil sette sterke spor etter seg i tiden som kommer.
A fremheve noen spor er ikke lett, men som den jazzmannen jeg er må jeg nevne de to sporene uten vokal, "Maxi På Loffen" hvor Jo sammen med Trondhjemstrommis Håkon Mjåseth Johansen svinger kolossalt og den avsluttende titellåta, "Den Båaste Natt", strålende melodiøs og litt bluesete triojazz med Jo, Espen og Andreas.
I tilegg til å spille bass har Jo komponert all musikken på plata og beviser med det at vi har fått en ny og fin låtskriver i musikk-Norge.
Godt jobba Jo & Co.
"Jul På Svenska" ******
Georg Wadenius - Jan Lundgren - Arild Andersen
Emi Records 2009.
Endelig en juleplate som nyter full respekt til julens budskap. Denne glitrende jazztrioen med de to svenske enerene Georg "Joje" Wadenius/gitar, Jan Lundgren/piano og den norske bassguruen Arild Andersen kommer med en "juleplate" som i all tid vil trone øverst på listen over slike plater.
Dette er en "naken" jazzplate som med storhet og ærbødighet tar for seg noen av julens aller vakreste melodiskatter. Trioen består jo av tre av Skandinavias aller største jazzmusikere og jeg ville vel tro at de har hatt Jan Johanssons plate "Jazz På Svenska" i tankene da de satte seg ned i Rainbow Studio i Oslo og laget denne enestående plata. Det oser Rainbow Studio og lydmagiker Jan Erik Kongshaug lang vei av dette produktet, vakkert og balansert.
Dette er stemningsfull og melodiøs triojazz med stor respekt for det valgte materialet og et interessant grep om disse fine melodiene.
Melodivalget er utsøkt og sanger som "Det Er En Ros Utsprungen", "Betlehems Stjärna", "När Det Lider Mot Jul", "Jag Vet En Deilig Rosa" og "Stilla natt" gir meg en "blå" julestemning jeg ikke har følt siden Bugge Wesseltofts "It`s Snowing On My Piano" kom ut i 1997.
Arild Andersens sugende bassintro på "Stilla Natt" er mesterlig og samarbeidet disse tre kunstnerene i mellom er på absolutt øverste hylle.
Hadde jeg ikke visst det så ville jeg trodd at dette var en ECM-utgivelse, men det er det altså ikke. Grattis grabbar - med en juleplate som virkelig setter deg i ekte, musikalsk julestemning og som også like godt kan tas fram midtsommers.
Bjørn Alterhaug Quintet:
"Songlines" *****
Ponca Records 2009.
Norsk jazz fra øverste hylle.
Høsten er her for fullt og det er jazzhøsten også. Dette er tiden for nye plater i butikkenes platehyller og en av disse er kritikerroste "Songlines" med Bjørn Alterhaug Quintet.
Bjørn har samlet et norsk stjernelag bestående av - utenom seg selv - John Pål Inderberg/barytonsaksofon, Frode Nymo/altsaksofon, Vigleik Storaas/piano og Erik Nylander/trommer til denne spennende og meget varierte jazzproduksjonen. Her er originalmusikk skrevet av Bjørn Alterhaug, amerikanske standardlåter, svenske originaler og klassisk musikk i omarbeidet form.
Klanguttrykket med kombinasjonen baryton- og altsaksofon er ikke så mye benyttet, men låter rent og delikat og tankene går litt tilbake til Gerry Mulligans samarbeide med Johnny Hodges på 50/60-tallet. Vigleik Storaas spiller storveis piano, Erik Nylander er støheten selv og hva Bjørn Alterhaug står for vet vi gjennom hans lange liv som bassnestor i norsk jazz.
Et par litt "frijazzpregede låter" blir litt for mye for undertegnede, men alt tilgis etter å lyttet til låter hvor min norske favorittmusiker John Pål Inderberg får briljere, som i Gabriel Faures "Libera Me" og en usedvanlig vakker versjon av Lasse Gullins mesterverk "Merlin".
Plata har sitt fundament i den moderne jazzen på 60-tallet i Miles`ånd og Lasse Gullins og Lee Konitz`Cooljazz.
Jazz fra Skoletorget vil gratulere Hilde Heftes plateselskap Ponca Records med denne fine utgivelsen, godt jobba!
Tord Gustavsen Ensemble:
"Restored, Returned" ****
ECM Records 2009.
Fornøyd, men ikke overbegeistret.
Tord Gustavsen har på sin siste plate som slippes i Norge i disse dager forlatt det kjente trioaspektet. Jarle Vespestad fra trioen er fortsatt med på trommer og inn har kommet bassisten Mats Eilertsen og saksofonisten Tore Brunborg. Og på seks spor dukker Kristin Asbjørnsen opp med sin litt hese, raspende røst.
Plata tar utgangspunkt i Tords bestillingsverk til Vossajazz i 2008, men er noe forandret og stokket om. Ikke overraskende er det en blå og melankolsk tone som preger hele plata, dette er melodisk og fredfull musikk. Kristin Asbjørnsen kler denne musikken godt og titelsporet "Restored, Return" og spesiellt låta "Lay Your Sleeping Head, My Love" lyder vakkert og overbevisende.
Alle musikerene er jo fra øverste hylle i norsk jazzliv og alle gjør en overbevisende jobb, men allikevel synes jeg denne produksjonen blir litt kjedelig og ensformig etter hvert. For å være helt ærlig så savner jeg trioformatet til Tord og jeg både håper og tror han kommer tilbake til det ved en senere anledning. På "Your Crooked Heart" spisser jeg ørene, her er det liksom ved det gamle. Kanskje det er platas beste spor.
"Jazz fra Skoletorget" liker musikken, men overbegeistret er "JfS" ikke. Denne plata vil nok ikke ligge like mange ganger på platetallerkenen som alle de fine trioplatene til Tord Gustavsen.
Sweet Jazz Trio:
"Little Girl Blue" ******
Spice of Life Inc. 2008/2009
Kammerjazz i særklasse.
Så er den glitrende svenske trioen - Sweet Jazz Trio - tilbake med et nytt album, det 11 i rekken.
Sweet Jazz Trio, som kom i 1992, består av kornettisten Lasse Törnqvist, gitaristen Mats Larsson og bassisten Hans Backenroth. Tilsammen utgjør disse tre eminente musikerene noe av det ypperste i skandinavisk, melodiøs jazz innen kategorien kammerjazz eller kall det gjerne mainstream i et lite format.
Deres første plate kom i 1996, "Soft Sounds From A Blue Cornet" og i år 2000 kom mesterverket "Very Swedish" hvor alle de flotte låtene i den svenske viseboka danner basisen for platen.
Men på alle de andre platene er det "The Great American Songbook" som dominerer låtutvalget. Så også på denne siste, "Little Girl Blue", som jo er en av Rodgers og Harts mange vakre melodier. Ellers finnes her bl.a. en strålende innspilling av låta "You Are Too Beautiful" av de samme komponister, Gershwins "I Can`t Get Started" og Heyman og Levants vakre "Blame It On My Youth", alle tidløse perler fra det amerikanske standardutvalget. Det er også plass til et par svenske "overraskelser", en duoinnspilling av Lasse Gullins nydelige "Kvarteret Oron" med gitaristen og bassisten og en soloversjon med Lasse i "Gammal Fäbodspsalm.
Det nye denne gangen er at trioen er supplert med en alldeles nydelig strykekvartett, The Gentilie Qartet som legger et lekkert slør bak trioen og understreker skjønnheten i denne musikken.
Vi hadde jo gleden av å ha denne trioen på Dølajazz i 2005 da de spilte for et fullt hus i Kulturhuset Banken. La oss håpe de kommer tilbake en gang.
Dette er balsam for sjel, kropp og ører. Sammen med en godt temperert rødvin gjør denne musikken en kald høstkveld til noe godt og vakkert.
Kurt Elling: "Dedicated To You"
Concord Jazz 2009. *****
For 1 1/2 år siden var undertegnede i Miami Beach og fikk oppleve Kurt Elling på Arturo Sandoval Jazzclub i forbindelse med lanseringen av plata"Nighmoves", en vidunderlig vokalplate.
Og i disse dager kommer Ellings nye plate "Dedicated To You" i norske platehyller. På denne platen - som er et ledd i American Songbook-serien fra Lincoln Center i New York - hyller Kurt Elling den musikken som Johnny Hartman og John Coltrane gjorde for ca. 50 år siden.
Her trylles det fram nye versjoner av "Dedicated To You", "What`s New", "Lush Life", "Say It over And Over Again", "My One And Only Love", "Nancy With The Laughing Face" og "You Are Too Beautiful" og andre kjente låter fra Hartman/Coltrane-samarbeidet.
Og dette er bra. Kurt Elling har de 8 siste årene vunnet Down Beats avstemning om årets mannlige jazzvokalist, så dette er ikke noen hvem som helst. Coltranes rolle spilles her av Ernie Watts, en av de ledende tenorsaksofonistene i dagens jazzverden, kanskje mest kjent fra Charlie Haden Quartet West. Og disse to sammen med Laurence Hobgoods Trio og et sobert lite strykeensemble lager her en av de beste vokaljazzplatene på lenge.
Spennende, nyskapende og vakkert er stikkord for denne supre plateproduksjonen.
Willie Nelson: "American Classic" ******
Blue Note Records 2009.
Snadder fra den amerikanske sangboka.
I 1978 kom Willie Nelsons plate "Stardust" ut og en hel verden spurte seg - hva er det han har funnet på nå? Willie synger jo her amerikanske standardlåter......"Stardust" ble Herr Nelsons mest solgte plate noensinne og det sier det meste.
Og nå - vel 30 år senere - gjør han det igjen. På "American Classic" tar han for seg noen av de fineste låtene fra The Great American Songbook og pakker de inn så lekkert som det kan gjøres. Og når det gjøres sånn kan nesten ingen matche Willie Nelsons tolkninger av disse fine sangene. Et stjernelag av musikere gjør denne plata til en topp sekser i mine ører. Anthony Wilson på gitar, Robert Hurst, bass og Jeff Hamilton, trommer - alle fra Diana Krall-stallen glitrer, det samme gjør pianisten Joe Sample, altsaksofonisten Jeff Clayton og bassisten Christian McBride. På noen av låtene spiller Jim Cox strålende Hammond B3. Og så på toppen av det hele dukker Diana Krall opp og gjør vakre "If I Had You" sammen med Willie og like elegant Norah Jones i "Baby, It`s Cold Outside".
Starten på plata med "The Nearness Of You", "Fly Me To The Moon" og "Come Rain Or Come Shine" tar nesten pusten fra en elsker av den amerikanske sangboka som meg og da han serverer en vakker "I Miss You So" og avslutter med "Always On My Mind" er undertegnede solgt.
Dette var utrolig morsomt og utrolig bra. Willie Nelson blir tydeligvis aldri for gammel til å overraske oss. Og nå også på meriterte Blue Note, jazzens største platemerke. Jøss!
Count Basie: "Swings Standards" ******
Concord Jazz/Pablo/Universal 2009.
Her er en relansering av noen av låtene fra Basies Pabloperiode på 1970-tallet.
I mine ører kom noen av Basies største perler i den perioden selv om noen mener at innspillinger fra tidligere perioder var de beste.
Her er kremlåter som "Lester Leaps In", "Sweet Georgia Brown", "Satin Doll", "Jumpin At The Woodside, "In A Mellow Tone" og en helt vidunderlig innspilling av en av hans aller største låter, den vakre balladen "Lil Darlin`", selvfølgelig med Freddie Green på gitar.
Så mye mer er det ikke å si om denne plata, den er et must for Basie- og storbandelskere og denne gangen med råsuper lyd av Concordgutta som har tatt over rettighetene til det meriterte jazzmerket Pablo.
Anne Lande & Per Husby:
"Helt Nær" *****
Park Grammofon 2009.
Fortellinger om det store og det lille.
Her kommer oppfølgeren til "Sakte Sanger" som kom for et par/tre år siden. Og som den gangen er det en plate i grenselandet mellom jazz og viser. Og det går fortsatt sakte for seg, men med noen raske og artige låter innimellom, som for eksempel Alf Prøysens "Vise For Gæærne Jinter og et par Bossalåter. Det er mye Alf Prøysen her og det topper seg i en glitrende versjon av kjente "Slipsteinsvælsen".
Anne Lande er jo fra Hamar og hun behersker dette materiellet helt strålende sammen med en av Norges beste pianister, Per Husby. Og denne "Prøysendialekten" gjør seg jo veldig godt i musikksammenheng da.
Men plata har også andre kvaliteter enn Prøysen. Åpningslåta er en vakker versjon av Lerner og Loewes "I Grown Accustomed To Her Face", en av de kjente låtene fra "My Fair Lady". Anne kaller den "Umerkelig", men den glir iallfall ikke umerkelig forbi, den sitter som et skudd i all sin enkelhet.
For meg er platas høydepunkt låta "Det Hende Je Tenkje" som er en hedmarsk versjon av en av de fineste låtene jeg vet, Kurt Weill og M. Andersons "Lost In The Stars" som Radka Toneff gjorde en strålende versjon av på plata "Fairytales" sammen med pianisten Steve Dobrogosz i 1982.
"Telbarsatt" av Husby og Lande er en annen fin låt med glitrende tenorsaksofonspill av Odd Andrè Elveland. Han spiller forøvrig nydelig på hele plata og sammen med bassisten Konrad Kaspersen gir han plata en fin jazzdimensjon.
Etter tre andre nydelige Lande/Husby-låter, avslutter de denne produksjonen med "Over Regnbågån", eller "Over The Rainbow" som opphavsmennene Arlen og Harburg kalte låta si, som jo har blitt en av de aller største standardlåtene noensinne. Glitrende pianospill av Per Husby og fjellstø bass av Konrad Kaspersen.
Kristin Skrivervik fra Tylldalen i Tynset står for platecover og bilder og vakrere blir det ikke. Vidar Lunden hos Musikkloftet i Oslo er avsvarlig for lyd og den er bare helt super.
Kåre Kolve Quartet:
"My Direction" *****
Curling Legs Records 2009.
Vossajazz!
Da navnet Kåre Kolve dukket opp spurte jeg meg selv, hvem er nå dette? Men etter å tenkt meg om litt husket jeg jo navnet fra mange forskjellige hendelser som First Set, Mezzaforte, Randy Crawford og til og med Sissel Kyrkjebø. Kåre spiller tenor- og sopransaksofon og det gjør han med en sjelden innlevelse og energi.
Men dette må være hans debutplate i eget navn i kategorien spennende, nyskapende jazz. Han er 45 år gammel og derfor ingen ungsau i musikersammenheng, men det er derimot bandet hans, hvor han har samlet noen av de unge, framadstormende norske jazzmusikerene. Pianisten Espen Berg og bassisten Jo Fougner Skaansar har jeg hørt ved flere anledninger, trommeslageren Magnus Forsberg er ny for undertegnede. Alle disse tre er med i gruppen " norsk jazz`framtid". Berg spiller glitrende piano på denne produksjonen og Lillehammeringen Jo Fougner Skaansar er av mange regnet som en av framtidens store, norske bassister.
Kåre Kolve har skrevet alle låtene selv. På noen låter kan det bli litt mye "hopp og sprett" for undertegnede, men i balladespillet fungerer det optimalt. Skal jeg framheve noen låter kommer man ikke forbi den vidunderlig vakre balladen "Elke`s Song" som åpner plata og "Sir John T", en lekker sak. "Spretterten" svinger tett og fint med fantastisk pianospill av nevnte Berg. Og på avslutningslåta "Sondregullet" får Jo Fougner Skaansar til fulle bevist hvilken eminent bassist han er.
Plata krever en god del av lytteren, men jeg tror dette er den type plate som bare blir bedre og mer interessant desto mer du spiller den.
Alt i alt var dette en spennende og litt overraskende plateproduksjon fra en musikerveteran fra jazzbygda Voss. Jazz fra Skoletorget er godt fornøyd og gir plata en femmer. Vel blåst!
Inger Marie Gundersen:
"My Heart Would Have A Reason" *****
Stunt Records 2009.
1 - 2 - 3.
I disse dager kommer Inger Marie Gundersens 3 plate i de norske platehyllene og la meg si det med en gang , "My Heart Would Have A Reason" er en meget verdig oppfølger av kritikerroste "Make This Moment" fra 2004 og "By Myself" som kom i 2006.
Denne sangfuglen fra det blide Sørlandet har nok en gang gitt ut et glitrende, balladebasert album i grenselandet mellom jazz og melodiøs pop. Hun er jo et stort navn i Asia, men er nå også i gang med å skaffe seg en stor lytterskare her hjemme og i det øvrige Europa og i USA så vel. Selv hadde jeg gleden av å få hilse på henne og høre henne på Canal Street-festivalen i hennes hjemby Arendal sist sommer, hvor hun gjorde en fin konsert sammen med en annen strålende jazzsangerinne fra Sørlandet, Kristiansandjenta Hilde Hefte.
På denne plata har hun fått med seg den fine svenske gitaristen Georg Wadenius som medspiller og produsent og på flere spor spiller vår nye jazzstjerne Mathias Eick nydelig trumpet.
Plata åpner med en vidunderlig vakker ballade av Ole Henrik Gjørts, "Some Things Never Change" og tre andre fine ballader er Georg Wadenius` "That`s All" , G. Jensens "The Road From Yesterday" og Gordon M. Sumners "Why Should I Cry For You".
Hennes uptempoversjon av George Harrisons "Something" er nyskapende og spennende og med en glitrende trumpetsolo av Mathias Eick. Jeg var veldig spent da jeg kom til spor 7 på plata, Ewen Maccolls "The First Time Ever I Saw Your Face" som var vært en favorittsang for meg helt siden Roberta Flack udødeliggjorde den på 70-tallet. Men jeg hadde ikke noe å være redd for, Inger Maries versjon var så vakker, så vakker med en glitrende Wadenius på gitar og Oscar Jansen på piano.
Som alltid på hennes plater er Ole Kristian Kvamme støheten selv på bass og Øivind G. Stømer balanserer plata fint med sine saksofoner.
Alt i alt var dette i mine ører en lekker produksjon med en voksen og følsom sangerinne støttet av et godt band med to glitrende gjestesolister, Georg Wadenius på gitar og ikke minst Mathias Eick på trumpet. Du får en femmer av meg, Inger Marie.
Diana Krall: "Quiet Nights" ***
Verve Records 2009.
Brasiliansk skivebom fra Diana Krall.
Det er ikke ofte jeg blir direkte skuffet over en plate jeg har kjøpt, men i dag ble jeg det.
Dianas siste plate "Quiet Nights" ble sluppet i dag (31 mars). På denne plata prøver hun seg på det brasilianske materialet som bl. a. Antonio Carlos Jobim står for, samt å legge bossa rytmer til en del fine standardlåter som "Where Or When, "Walk On By" og "You`re My Thrill". Men la meg si det med en gang - dette holder ikke mål. Her har Amerika andre artister som Karrin Allysson og Eliane Elias som behersker dette bedre enn fru Costello.
Hun og produsenten Tommy LiPuma har hentet over arrangøren Claus Ogerman fra München som i sin tid jobbet med Jobim. I kjent Ogerman-stil overlesses plata av upersonlige strykere slik at både Diana og hennes fenomenale faste musikere forsvinner i det massive felebildet. Plata er definitivt best da produsenten lar Diana og hennes kvartett bestemme sounden og glemmer alle fiolinene for en stakket stund.
Beste spor på plata synes jeg er Antonio Carlos Jobims vakre "Este Seu Olhar" og utrolige vakre "Guess I`ll hang My Tears Out To Dry" av Sammy Cahn og Jules Styne. Plata jeg har er en såkalt Limited Edition og inneholder et par bonusspor hvor den gamle Bee Gees-låta fra 1971 "How Can You Mend A Broken Heart" hever plate et godt hakk.
Så neste gang Diana lager du en jazzplate slik du gjorde i begynnelsen av karrieren din. Kutt ut disse strykerne og send Claus Ogerman tilbake til Tyskland. Supermarketmusic har vi nok av.
Men jeg vender ikke ryggen til deg kjære, for jeg vet at du kommer tilbake med topp-produksjoner senere. Ikke sant?
Kristin Sevaldsen: "Treasure"
d`Label Records 2009 ****
Kristins musikalske skatt.
Å anmelde denne plata er vel egentlig å gi seg ut på litt utrygg grunn for en jazzmann som meg. Men det kan jo også være spennende og det er nettopp slik jeg oppfatter denne plata - spennende.
Kristin Sevaldsens konsertprosjekt Treasure har nå resultert i en plate spillt inn i Hoff Kirke på Østre Toten i september i fjor. Jeg har ikke vært på disse konsertene så min første befatning med dette prosjektet er den plata som nå sitter i CD-spilleren min. Og la meg si det med en gang, jeg ble - til tross for min skepsis - positivt overrasket.
Det har liksom blitt veldig populært dette å ta fram gamle salmeskatter og folketoner og å gi lytterne en ny måte å tilegne seg dette materialet på. Sigvart Dagsland har gjort det, Solveig Slettahjell har gjort det og nå gjør sannelig vår egen Kristin Sevaldsen det også.
Som jazzmusiker har nok Kristin lyttet mye til Jan Garbarek og mye av denne lærdommen tar hun med seg på "Treasure" med sitt spennende spill både på tenor- og sopransaksofon. Hun har med seg et knippe dyktige musikere som Dag Stokke på keyboards, Lewi Bergrud, vokal, bass og gitar og Arne Henry Skullerud på trommer og perkusjon. Nina Foss Al-Jabr gjør en spennende versjon av vakre "Mitt Hjerte Alltid Vanker" som er platas beste spor sammen med avslutningslåta "Eg Veit I Himmerik Ei Borg".
Lyden på plata er formidabel og jeg er sikker på at dette er en slik plate som vinner seg for hver gang du spiller den. Jazz fra Skoletorget gir plata en sterk firer.
Keith Jarrett: "Yesterdays" ******
ECM 2009.
Glitrende pianojazz!
Året 2001 var et arbeidsomt år for Keith Jarrett og hans eminente trio, for her kommer den fjerde plata fra det året - denne gang opptak fra den berømte konserten i Tokyo Metropolitan Festival Hall den 30 april.
Og her har gutta en fantastisk dag på jobben. Når Keith Jarrett og hans menn er i dette spillehumøret er det nok ingen som går utenpå de av dagens pianotrioer.
Repertoaret på denne CD`n består utelukkende av kjente standardlåter, beboprelaterte låter og vakre ballader i kjent Jarrett-stil.
Forutenom sjefen sjøl består jo denne trioen av en av verdens aller beste bassister - Gary Peacock og min favoritttrommeslager igjennom jazzhistorien - Jack DeJohnette. Og hva disse tre får til sammen kan man bare undres over.
Sjelden har jeg hørt Horace Silvers "Strollin" så elegant framført som her og titellåta - Jerome Kerns "Yesterdays" er bare vidunderlig vakker. Her er også flotte versjoner av Carl Fischers "You`ve Changed" og Harold Arlens "A Sleepin`Bee". På de to siste sporene på plata gir jeg meg ende over da han spiller sin egen "Intro" som umerkelig glir over i Jerome Kerns mesterverk "Smoke Gets In Your Eyes" og helt til slutt en råsvingende versjon av Victor Youngs eminente "Stella By Starlight".
Dette er pianokunst og pianoperler fra absolutt øverste hylle. Fabelaktig! Takk Keith Jarrett, takk Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studios i Oslo som ordner lyden og takk Manfred Eicher i ECM Records i Tyskland%